Du kan miste din rett på høreapparater!

Kulda sniker seg inn over det ganske land, kroppene forsvinner i store plagg og naboene slår ikke av en prat lengre, de forter seg inn. "Winter is coming", som det sies i sagaen. Kald er også følelsen man får når man forsøker å orientere seg om framtidens hørselsomsorg. Enda kaldere blir man når man skimter konturene av en reorganisering av den norske hørselsomsorgen. Pengene rår, og de som sitter på sekken vil bruke mindre. Men det som virkelig forundrer og gir bunnfrost i meg er hvor lite HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) synes å forstå hva som er i ferd med å skje! De kunne lett ha lagt premissene for å ha en audiograf i hvert tettsted.

For en arme sjel er det ikke alltid lett å se de lange linjene. Det er også vanskelig å forstå enkelte utspill, hva som kan motivere de. Det som er sikkert er at det de siste årene har det vært nedsatt kommisjoner og utvalg for å avgjøre framtiden. Jeg våger å påstå at de som virkelig skal jobbe i kulissene for landets hørselshemmede, nemlig HLF, ikke på noe vis har vært toneangivende. De har dermed latt tilfeldighetene rå, og om ikke dagens kurs endres ender vi opp med at landets helseforetak skal dele ut høreapparater og at høreapparatet i samme slengen forsvinner fra dagens trygdeordning. Dagens ordning går kort kort sagt ut på at selve o'store NAV-et finansierer høreapparatene dine. De har riktignok et budsjett, men de har absolutt ingen bunn i pengekista si. Om helseforetakene (f.eks. Helse Sør-Øst) skal ta over kan jeg love at at pengesekken er tom lenge før kalenderåret er over. Vi så lignende tendenser i Sverige der de på slutten av året kun hadde hodetelefoner med mikrofon å dele ut i fra og med november. Varme ører kanskje, men selvsagt helt forkastelig.

Hvordan kan dette ha seg spør du? Vel, bortsett fra biler til bevegelseshemmede er høreapparater det eneste NAV direkte betaler for. Og uansett system de lager får de mer eller mindre kun kjeft og frustrasjoner som lønn for strevet. Det er lett å forstå at de vil ha en slutt på det. Andre hjelpemidler forsørges av helseforetakene, hvorfor ikke da også høreapparater. Et eksempel er CPAP. Også tilhørende øre, nese, hals-faget. Det er maskin som hjelper folk med å puste. Ikke få kols i disse dager. Jeg vil anta lageret allerede er tomt. Vent til januar og nytt budsjettår! Og hva sier så HLF til dette? Joda! De har lansert et fantastisk forslag om å la fastlegene(!) få rekvisisjonsretten på høreapparater. De vil altså gi ansvaret til en yrkesgruppe som kan litt om mye, men INTET om høreapparater. De eneste som har utdanning og kompetanse er audiografene. NAV kunne sikkert ha støttet et forslag om å gi audiografene ansvaret. Det sier seg selv at ingen andre enn HLF så logikken i å gi det til fastlgene. De som virkelig trekker i trådene hos NAV er slettes ikke dumme, de ser katastrofen i at helseforetakene tar over. De har bare ikke en slik rolle at de skal foreslå slik. -Men så lurer du kanskje på hvorfor ikke denne innlysende yrkesgruppen ikke har fått dette ansvar for lenge siden. Svaret får du ikke av meg. Spør heller HLF hvorfor de ikke har alliert seg med NAF(Norsk Audiografforbund) og fått norges hørselsomsorg ut av steinalderen. Tenke deg til å få tak i en audiograf like lett som en optiker. Men så lenge audiografene ikke gis rettigheter er det ikke mulig. De er den absolutt eneste yrkesgruppen i Norge som er underlagt en annen, nemlig ØNH-"Spesialistene". Som kjent kan de like om høreapparater som fastlegene. En nyutdannet ØNH-lege kan ikke engang lese et audiogram. Ikke trenger han det heller for han har dyktige og erfarne audiografer til rådighet. Audiografer som ene og alene er ansvarlig for at de som kommer til de kan ha få den verdigheten det er i å kunne forstå og å gjøre seg forstått. Eldre kan unngå en for tidlig demensdiagnose, mens barn får muligheten til å lære seg å snakke. Men ansvaret til å kunne dele ut høreapparater på trygdens regning kan de tydeligvis ikke få. Det er en absolutt skam at ikke sansene våre skal være mer verdt enn at man må vente i månedsvis på en enkel justering eller reparasjon som igjen gir tilbake den gode samtalen.

Jeg spår et klasseskille der minstepensjonisten må kjøpe de billigste høreapparatene, mens de rike velger øverst. Og i mens blir staten rikere og rikere.