mandag 22. oktober 2012

Kommuneaudiografen er her!

Det hender seg at man lager en overskrift kun for å skape oppmerksomhet, og overstående overskrift ville virkelig ha vært en revolusjon i hørselsverden. Men enn så lenge er kommuneaudiografen her kun på leppene til for eksempel audiografutdanningen som årlig utdanner audiografer etter behov og ikke etter hvor mange ledig jobber det er. Øremerkede midler til kommunene for å ansette audiografer ville gitt garantert jobb for nyutdannende og gitt gevinst ikke minst i distriktene. Slutt på å måtte reise til sykehus eller private ØNH-spesialister med tilknyttet audiograf for å få utført tjenester som i beste fall tar noen få minutter. Man trenger kanskje en liten justering eller å få byttet noe på sitt høreapparat. Forskning viser at mange legger sine apparater i skuffen og man ser naturlig nok etter årsaker. Jeg vil med relativ stor sikkerhet påstå at det å måtte reise å få utført slike basale tjenester gjør at mange heller lar være.

Igjen ser jeg utover, og det er jo naturlig at brukerorganisasjoner skal jobbe for sine medlemmers beste. Likevel har jeg til gode å høre HLF eller andre lansere kommuneaudiografen. Nå mener ikke jeg å være ensidig kritiker av HLF, men jeg undres på om ikke deres nettverk av hørselshjelpere ville kunnet miste støtte i en slik revolusjon. HLF har har 450 hørselshjelpere og jubler nå for å potensielt øke til 8-900 på landsbasis. Et tankekors er at det kanskje er det bedre å ha mange med begrenset kunnskap istedet for få med spisskompetanse. Her må man kunne ha to tanker samtidig, det er jo sluttresultatet som gjelder. Jeg utfordrer i alle fall HLF til å bruke fagfolk, og dere vet fra hvilken yrkesgruppe jeg mener, til å skolere disse hørselshjelperne. Det er viktig at alle ledd snakker samme språk. Det er viktig å være kritisk til fagpersonell, men det er fatalt å gjøre det på sviktende grunnlag. Personlig har jeg ingen erfaring med hørselshjelpere, men jeg har som mål å knytte kontakt med de. Det jeg har erfaring med er pasienter som hjelper pasienter og likemannsprinsippet er gull verdt. Likevel er det slik at man som pasient kan være for fokusert på sin egne plager og utfordringer til klart å kunne se andres situasjon. Hvordan hørselstapet påvirket den enkelte er så mye, mye mer enn hva et enkelt rentoneaudiogram kan vise. Og hvor godt den enkelte kan nytte seg av høreapparater er det egentlig kun han eller henne selv som kan uttale seg om. Jeg undres på om dette undervises om til landets hørselshjelpere. Eller om hva de bør kunne forvente av tester og informasjon hos en audiograf. Det er jo mye morsommere å være kritisk når man har god ryggdekning for det man sier. 

Nei, det er nok en lang vei fram til kommuneaudiografen, men få revolusjoner har kommet lettkjøpt. Dagens meget impulsive forslag er at HLF ansetter audiografer til undervise og understøtte hørselshjelperne. I tillegg lanserte  Telenor nettopp sin nye mobilnett som skal bære framtidens telemedisin. Det ingen grunn til at ikke hørselshemmende skulle kunne dra nytte av dette. Men da må altså personen i motsatt ende ha den riktige kompetansen. Verktøyene er der, både de tekniske og personellmessige. Men selvsagt, det beste ville vært audiografer ansatt i kommunene. I tråd med samarbeidsreformen og med nærhet til brukerne.