"De må lære seg å leve med tinnitus."

Utsagnet i overskriften  kom fra en i helsevesenet som etter eget utsagn stadig møter pasienter med tinnitus. Å avvise en tinnituspasient på den måten er et overgrep, var svaret mitt og diskusjonen som fulgte var intens. Selv om det er sant at man til syvende og sist må ta ansvar for seg selv er ikke dette norsk helsevesen verdig. En annen ting som sies er at tinnitus er en kronisk tilstand og er uhelbredelig. Bare utsagnet alene kan bidra til at en med tinnitus ikke oppsøker hjelp, "graver seg et dypt hull" og faktisk kommer i en tilstand man ikke kommer seg ut av. Det er hjelp å få.

Som helsepersonell i møte med en som har tinnitus er det første som må avklares hvorvidt dette kan være symptom på en underliggende diagnose, deretter hvorvidt tinnitus i seg selv gir en nedsatt livskvalitet. Om ja bør vedkommende få adekvat hjelp. Hjelp vil for de all aller fleste være en grundig utredning, helst med en MR, for å utelukke at tinnitus er et symptom på for eksempel svulst på hjernen noe mange i verste fall ser for seg. Det er lett å se logikken i at man vanskelig kan ignorere en tilstand om det lurer en tanke i bakhodet om mulige diagnoser. Det er den psykologiske følgebelastningen som er den  potensielle faren med tinnitus.

"Tinnitus i seg selv er ufarlig", er dermed et utsagn som kan gi hevede øyenbryn. Bl.a. media forteller oss jevnlig det motsatte. At det er en fryktet tilstand. Faktum er at tinnitus er en av mange utfordringer som vi kan møte på her i livet. Hvor godt beina dine er plantet i bakken har stor betydning, men ofte ser man at tinnitus har sin debut i perioder av livet der det motsatte er tilfelle. Sykdom, depresjon eller negativt stress svekker kroppens motstandskraft . Og den kraften hjelper oss med å undertrykker lyd som ikke er vesentlig for oss. Dette på lik linje med annen støy. Om så en lyd trenger igjennom forsvarsverket og man får et bevisst forhold til den dannes et inntrykk. At det inntrykket blir negativt er nærmest uunngåelig. Lyden er absolutt ikke ønsket, den er fremmed. Kanskje kobler man straks at dette er faktisk er tinnitus og som en bølge i hjernen dannes et mønster av negative koblinger. Personlig er jeg audiograf, men til tross for min fagkunnskap opplevde jeg nettopp det. Nå er derimot min lyse suselyd blitt en del av normalen, delvis ved hjelp av en god kollega som minte meg på det jeg allerede visste. Klarer man å snu tankene til at den nye lyden er like interessant som lyden fra kjøleskapet, og unngå de negative selvforsterkende koblingene vil lyden miste sin nyhetsverdi og gli inn i hverdagen. Det er bare en lyd blant andre lyder. Det er også det som er tanken bak å bruke en lydgenerator, også kalt tinnitusmasker. Da har man et apparat på øret som lager en annen lyd. En lyd, er en lyd, er en lyd, er en lyd. Og det er det lyden fra en slik lydgeneretor er ment å lære underbevisstheten din. 

Den nåværende norske versjonen om tinnitus på Wikipedia illustrerer kanskje hvor vanskelig fagfeltet er. Den er i beste fall upresis. Det mest graverende er kanskje at Tinnitus Retraining Therapy (TRT), som er en godt dokumentert behandlingsform, settes i sammenheng med alternativ behandling. Det står også at opprinnelsen er sanseceller noe som ikke nødvendigvis er korrekt. 

Så om du som leser dette, og ikke har tinnitus, en dag våkner med det vet du at det ikke er noen grunn til å få panikk. Det kan likevel være klokt å oppsøke lege. Og om du gjør det vet du at om svaret er "lær deg å leve med det", eller "tinnitus er det ikke noe å gjøre med", så er du på feil plass. Det er ikke slik at de ikke vil hjelpe deg, de har bare ikke riktige verktøy. Etter et søk på Google vil jeg legge til en anbefaling alle å være særs kritisk til de som lover en kur, helbred via kjøp av ymse produkter.  Bruk dette internettet riktig, spør i forum, les deg opp om emnet og om du kjenner behovet søk deg fram til riktig fagperson, en som har erfaring og utdanning innen tinnitus.