En klok pike sa en gang til meg at det å være ensom når man er i lag med andre er den verste ensomheten. Enten fordi man ikke føler seg som en av flokken, eller at man rett og slett ikke hører hva som blir sagt. Noe så lite som et sukk på rett sted kan utløse kaskader av latter. Slike sukk kan lett være utenfor rekkevidden til et høreapparatenes teknikk og mikrofoner. Å le med eller å forsøke seg på et smil uten å forstå er vondt. Når så denne artikkelen kom for litt siden med forskningsresultater som tilsier at ensomhet er vel så dødelig som bl.a. fedme og røyking kom pikens sitat frisk i minnet. I tillegg er altså ensomheten likeså stigmatisert som bl.a. fedme. Man skal altså ikke snakke om det. Artikkelen ble tabloidisert av blant annet telegraph.co.uk.
I dag via Facebook kom jeg over 15 år gamle Ingrids innlegg i Aftenposten om hverdagen som hørselshemmet.
Jeg har på en måte allerede sagt for mye, men forsøker å minne verden på hvor viktig det er å se hverandre. I dagens samfunn skal alt på anbud. Det skal behovsprøves, effektiviseres og strømlinjeformes. Kostnaden må de som ikke kan formes etter tiltenkt støpeskje betale.
Så et tankekors; burde ikke flere med nedsatt hørsel få tilbud om tegnspråk for på den måten å motvirke denne ensomheten?
I dag via Facebook kom jeg over 15 år gamle Ingrids innlegg i Aftenposten om hverdagen som hørselshemmet.
Jeg har på en måte allerede sagt for mye, men forsøker å minne verden på hvor viktig det er å se hverandre. I dagens samfunn skal alt på anbud. Det skal behovsprøves, effektiviseres og strømlinjeformes. Kostnaden må de som ikke kan formes etter tiltenkt støpeskje betale.
Så et tankekors; burde ikke flere med nedsatt hørsel få tilbud om tegnspråk for på den måten å motvirke denne ensomheten?
Hvem ønsker å vinke adjø til sine venner og gå ombord i en fremmed skute i langfart og som ser ut til å ha behov for massevis av arbeid underveis. Vennene begir seg ikke ut på denne reisen. Derfor ønsker ikke engang den tunghørte selv å lære tegnspråk.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettEn utvidet horisont er ofte et motiv for å se verden. Om man på reisen lærer seg et nytt språk vil vel det være nettopp det.
SvarSlettMen jeg ser selvsagt hva du mener. Tanken min er at om man er tospråklig med både tegn og tale har man flere muligheter som igjen kan føre til at man føler seg mindre ensom og alene. Spesielt om denne muligheter er der allerede fra barnsben. Og ja, jeg er klar over argumentene i mot. Likevel velger jeg altså å stille det spørsmålet som jeg gjør.