Det er prisverdig å lese andres hardtslående tekster, og siste tilskudd på stammen fant jeg i siste Din Hørsel. Det hele starter i utgave nummer 3 der det etterlyses en forklaring på hvorfor høreapparatene ikke gir like god lyd som fra en radio, og forsetter i neste utgave der nestemann henger seg på og ikke mindre enn forlanger at audiografene gir slipp på fagfeltet sitt. Greit kaliber i bruk med andre ord. Men hør nå her, kjære forsmådde brukere. Vårt fagfeltet strekker seg lengre enn forbaska høreapparater. Dere kan gjerne justere selv så mye dere gidder, men vi må forsatt drive med utredning og ta oss av alle de mennesker og pårørende som daglig søker og sårt trenger oss. Men ikke misforstå. Jeg forstår deres frustrasjon. Mine høreapparater justerer jeg selvsagt sjøl. Men. Ta et steg tilbake. Tenk lengre enn øret hører. Hvor mange tror dere har det samme behovet som dere? De aller fleste trenger en audiograf når de skal få høreapparater. Og selv dere over gjennomsnittet oppgående brukerne gjør nok det, selv om dere sikkert har kunnet finjustere selv når dere kommer hjem.
Jeg har hatt flere ingeniører som pasienter. De er ofte kravstor og må involveres i det som skjer på skjermen min. Alt må forklares, både medisinsk og teknisk. Men når de får en fullgod forståelse for hva jeg driver med og hvordan teknikk og kropp må spille på lag, så pleier vi til slutt å bli venner. Og når vi så er venner setter jeg lyden opp til dit jeg vil ha den, og forklarer at all rehabilitering gjør litt vondt i starten. Det går seg til. Vel, egentlig sier jeg at det ikke skal gjøre vondt, men at det som der og da føles skarpt blir rundere med tilvenning. Det skal bite litt når nervebaner som har ligget ubrukt igjen tas i bruk. Det hadde dere neppe giddet å påføre dere selv, dere som sjøljusterer. Men nå må det pekes på selve essensen i all behandling: Relasjonen. Samarbeidet imellom bruker/pasent og audiografen. Om du ikke stoler på meg går det til helvete. Og det å vinne tilliten til en ingeniør tar sin tid! Ingeniører bør i alle fall forstå at høyttalermembranet i hodetelefoner knyttet for eksempel en radio er mange ganger større enn tilsvarende i et høreapparat. Det blir dessverre ikke samme lyden. Det er fysiologisk umulig.
Men tilbake til at vi audiografene må gi slipp på fagfeltet vårt. Det er jo en idé som bør videreføres til alle fagfelt. Vi kan sette opp båser rundt om i landet der folk kan diagnostisere og behandle seg selv! Men samtidig føler jeg litt på det skribenten i Din Hørsel skriver om at hørselstesten er vanskelig, selv med en audiograf til hjelp. Kanskje vi trengs likevel? Og dette med at det er vanskelig å kommunisere dårlig lyd. Hva om man kanskje ikke klarer hverken å forstå eller forklare, men likevel sjøl skal justere for det? Kanskje trengs vi audiografene likevel..?
Skribenten skriver videre at Hørselshemmedes Landsforbund skal hjelpe de hørselshemmede, ikke audiografene. Vel, ingen fare der. Men så er han inne på riktig spor; for det det er jo ikke audiografene, men produsentene som stritter i mot. De maser vel om å ikke ville påføre skade i og med at høreapparater faktisk kan volde ytterligere skade på hørselen. Men hva vet vel de? Det er ikke deres hørsel.
Men, kjære brukere, det skulle bare mangle at dere er frustrerte. De færreste av dere får den oppfølgingen dere burde få. Dette er veldokumentert i enhver rapport innen hørselsfeltet. Det er for få audiografer, de har for lav geografisk spredning og ventelistene er sørgelig lange mange steder. Har du problemer? Vel, vent noen uker eller måneder for så å kjøre noen timer for deretter å se audiografen fikse problemet på få sekunder. Det treffer i magen, vil jeg tro, på den stakkars audiografen som må innse at det ikke bli gitt tilstrekkelig opplæring ved tilpasningen av høreapparatene. Men hva vet vel audiografene? Det ikke deres høreapparater. Eller hørsel.
God sommer.
Jeg har hatt flere ingeniører som pasienter. De er ofte kravstor og må involveres i det som skjer på skjermen min. Alt må forklares, både medisinsk og teknisk. Men når de får en fullgod forståelse for hva jeg driver med og hvordan teknikk og kropp må spille på lag, så pleier vi til slutt å bli venner. Og når vi så er venner setter jeg lyden opp til dit jeg vil ha den, og forklarer at all rehabilitering gjør litt vondt i starten. Det går seg til. Vel, egentlig sier jeg at det ikke skal gjøre vondt, men at det som der og da føles skarpt blir rundere med tilvenning. Det skal bite litt når nervebaner som har ligget ubrukt igjen tas i bruk. Det hadde dere neppe giddet å påføre dere selv, dere som sjøljusterer. Men nå må det pekes på selve essensen i all behandling: Relasjonen. Samarbeidet imellom bruker/pasent og audiografen. Om du ikke stoler på meg går det til helvete. Og det å vinne tilliten til en ingeniør tar sin tid! Ingeniører bør i alle fall forstå at høyttalermembranet i hodetelefoner knyttet for eksempel en radio er mange ganger større enn tilsvarende i et høreapparat. Det blir dessverre ikke samme lyden. Det er fysiologisk umulig.
Men tilbake til at vi audiografene må gi slipp på fagfeltet vårt. Det er jo en idé som bør videreføres til alle fagfelt. Vi kan sette opp båser rundt om i landet der folk kan diagnostisere og behandle seg selv! Men samtidig føler jeg litt på det skribenten i Din Hørsel skriver om at hørselstesten er vanskelig, selv med en audiograf til hjelp. Kanskje vi trengs likevel? Og dette med at det er vanskelig å kommunisere dårlig lyd. Hva om man kanskje ikke klarer hverken å forstå eller forklare, men likevel sjøl skal justere for det? Kanskje trengs vi audiografene likevel..?
Skribenten skriver videre at Hørselshemmedes Landsforbund skal hjelpe de hørselshemmede, ikke audiografene. Vel, ingen fare der. Men så er han inne på riktig spor; for det det er jo ikke audiografene, men produsentene som stritter i mot. De maser vel om å ikke ville påføre skade i og med at høreapparater faktisk kan volde ytterligere skade på hørselen. Men hva vet vel de? Det er ikke deres hørsel.
Men, kjære brukere, det skulle bare mangle at dere er frustrerte. De færreste av dere får den oppfølgingen dere burde få. Dette er veldokumentert i enhver rapport innen hørselsfeltet. Det er for få audiografer, de har for lav geografisk spredning og ventelistene er sørgelig lange mange steder. Har du problemer? Vel, vent noen uker eller måneder for så å kjøre noen timer for deretter å se audiografen fikse problemet på få sekunder. Det treffer i magen, vil jeg tro, på den stakkars audiografen som må innse at det ikke bli gitt tilstrekkelig opplæring ved tilpasningen av høreapparatene. Men hva vet vel audiografene? Det ikke deres høreapparater. Eller hørsel.
God sommer.
